Et hospice er et hjem for kronisk syke eller døende (terminale) pasienter. Mange med kreft i Norge er i denne fasen.

Behandling på hospice kjennetegnes av at den hverken tar sikte på å fremskynde eller utsette døden, men derimot på å avhjelpe behov og problemer både av fysisk, psykisk, sosial og åndelig karakter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) ga i 1990 ut en rapport om emnet hvor man definerte palliativ behandling som "den aktive totale behandlingen av pasienter hvis sykdom ikke kan kureres". Denne definisjonen legger vekt på den terminale tilstanden til pasienten. En uttalelse fra WHO av nyere dato omtaler palliativ behandling som «en tilnærming som øker livskvaliteten for pasienter og deres familier som møter problemer assosiert med livstruende sykdom». I noen tilfeller blir palliativ behandling brukt til å lindre bivirkninger ved kurerende behandling

Palliativ medisin er den medisinske fagbetegnelsen på den lindrende behandling, som gis til pasienter der man ikke kan fjerne eller stoppe sykdommen. Palliativ medisin er også betegnelsen på det fagfeltet som tar seg av behandling hos pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, ofte definert som mindre enn 9-12 måneder.

Det handler om å bedre livskvalitet for de som har kort tid igjen å leve,og for deres omgivelser og slektninger. Pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid har naturlig nok mange plager.

Det skal mange BYGGEKLOSSER til i dagens Norge for å avhjelpe situasjonen for terminale kreftpasienter.

Elisabeth Bundi hadde en inderlig tanke om at hennes stiftelse var det riktige grep for å få utrettet mye på dette vanskelige felt.